I 2006 vil norske arbeids takere til sammen bruke 2,6 millioner arbeidsdager på sletting av søppelpost, viser en beregningsmodell. Totalt vil nesten 3 milliarder kroner gå tapt bare på tiden man bruker på å slette all epostsøppelet.

En beregningsmodell fra Commtouch viser at de nevnte tall kan være ganske reelle. Gjennom 2005 har it-analyseselskapet registrert en økning i spam på opptil 40 prosent.
– Hver gang noen henter fram kalkulatoren og regner ut hvor mye penger spam faktisk koster næringslivet og samfunnet, så får man ganske skremmende tall. Og det ligger ikke an til forbedring den nærmeste tiden - snarere tvert om, kommenterer Knut Øyvind Blystad-Dammen, administrerende direktør i it-sikkerhetsselskapet Protego.

Sikkerhet i fokus
Ifølge en undersøkelse gjennomført av det engelske fagtidsskriftet Silicon, står it-sikkerhet høyt på 2006-agendaen til it-sjefene. To av tre it-sjefer svarer at de har sikkerhet som topprioritet i år.
– It-sikkerhet er en bransje i fremgang, og for vår egen del budsjetterer vi med en vekst på 45 prosent i 2006. Spesielt på løsninger som det tradisjonelt har blitt snakket mye om de siste år, har vi merket både stor etterspørsel og tegnet mange avtaler, forteller Blystad-Dammen.

Dette gjelder spesielt innenfor mobil sikkerhet, som sikring av kommunikasjon og enkeltenheter som bærbare pc-er med kryptering. Forskjellen fra tidligere er at sikkerhetsfokuset nå kommer fra toppledernivå.
– Flere større organisasjoner har tegnet avtale, nettopp fordi det fra styre og ledelse har kommet nye krav om sikkerhet. Mange erfarer at en investering i sikkerhet er vel verdt pengene, og at konsekvensene kan bli særdeles alvorlige når dette ikke er tatt på alvor, sier Blystad-Dammen.

Pikant søppel
Mot slutten av 2005 var det legemidler som ble mest aktivt markedsført via søppelpost, gjerne av den litt pikante sorten. I førjulstiden ble det ikke overraskende også en økning i antall gaverelatert spam, mens uønsket e-post om pengespill og ymse finansielle ”muligheter” ikke opplevde den samme veksten.

– Spammerne konsentrerer innsatsen sin der hvor det er mest penger å hente. Det kan bety at folk flest nå har tatt mer til vettet og ikke lenger lar seg lure av pengerelatert spam og nigerianske prinser. Derimot er det tydeligvis fremdeles mange som faller for helserelatert spam. Jeg vil gjette på at de tenker med feil hode, smiler Blystad-Dammen.

Kreative spammere
Dessuten er også søppelposten i stadig utvikling. Kreative omskrivinger som ”V1agra” og C!ialis” brukes for å forsøke å omgå spamfilterene, og mye innsats legges i å gjøre informasjonen i emnefeltet så lite mistenkelig som mulig.

– Spamplagen kommer nok ikke til å avta nevneverdig i 2006. Derimot går det an å redusere plagene gjennom større bevissthet hos databrukerne, samt gode verktøy for å plukke vekk så mye spam som mulig før den når innboksen, sier Blystad-Dammen. Han forteller at markedsledende løsninger kan fjerne opp mot 98 prosent av spammen, og at det i dag finnes gode verktøy på markedet.

(Pressekontoret)